IPO


IPO betyr Internasjonal Prufung Ordnung, eller International Prøve Ordning.

I Norge er det valgt å bruke forkortelsen RIK = Regler for Internasjonale Konkurranser.
IPO er i dag verdens største brukshundsport hvor programmet utøves i alle land tilsluttet FCI.
RIK er en samlebetegnelse vi har valgt å bruke i Norge, for alle prøver som hører inn under det internasjonale prøveprogrammet.

SchH og BHP var tidligere tilsvarende type program som IPO, det var kun nyanser som skilte disse programmene fra hverandre. IPO, BHP og SchH utføres i dag etter samme regelverk. IPO er en konkurranse/prøveform hvor i utgangspunktet alle raser kan delta. Det er viktig å merke seg at det er først i IPO/SchH/BHP III at man offisielt kaller det konkurranse, IPO/SchH/BHP I og II er kun prøver. IPO programmet er også det mest brukte instrumentet i verden ved selektering av avlsdyr, men da selvfølgelig med en annen bedømning/ vurdering enn ved konkurranse og i kombinasjon med en avlskåring.
Det som gjør IPO til en nyansert/ krevende hundesport er de tre forskjellige disiplinene som til sammen utgjør konkurranse- og prøveformen IPO. Disse tre disiplinene er A)=Spor, B)=Lydighet og C)=Bitearbeid. Alle tre disipliner er i utgangspunktet likeverdige og man må være like god i alle disipliner om man ønsker å hevde seg i denne sporten. I tillegg til IPO som prøve-og konkurranseform,(A, B og C), finnes det også andre og mindre krevende prøveformer innen IPO programmet man kan begynne med. Disse er:

BH / FP

eller ferdselsprøve som vi kaller det, er en prøveform som har sin tilhørighet til IPO systemet. Fra 01.07.2001 ble det et krav til alle hunder som stiller til start i IPO programmet (A,B,C) om å ha bestått sin BH prøve. Her tester man hundens reaksjoner i miljø, (bymiljø), i tillegg til hundeførers generelle lydighet og kontroll på sin hund.

SL
er en Spor-Lydighetsprøve, dette er en populær prøveform ute i verden. Mange velger å starte i SL før man går videre.

Begynnerprøve
er en annen type prøveform innen IPO systemet, det arrangeres begynnerprøver i alle tre disipliner, A, B og C. Disse begynnerprøvene har færre momenter i hver disiplin enn i IPO programmet, og anbefales til de som ikke ønsker å “hoppe” rett ut i det.

AD / UHP
eller utholdenhetsprøve er en annen form man kan prøve sin hund i innenfor IPO, dette er en prøve hvor hund skal følge sin syklende fører over en distanse på 20 km. Denne distansen skal gjennomføres på av dommer anvist tid. Under og etter prøven kontrolleres hundens fysiske og psykiske tilstand.

SPH / FH
Sporhund eller fertenhund prufung som det heter på tysk, kan være et glimrende alternativ for de som ønsker å prøve sin hund i et internasjonalt sporprogram. Sporene ligner de som man ser på IPO men er noe lengre med flere vinkler og gjenstander. Det arrangeres også VM for alle land tilsluttet FCI i dette sporhundprogrammet.

Det er verdt å merke seg at prøveformene innenfor IPO programmet faktisk er stambokberettigede titler, disse tillegges stor betydning ute i Europa. Det er da spesielt IPO 1, 2 og 3 sammen med internasjonal kåring som er viktig for hundenes avlsverdi, men også BH og UHP er titler av betydning.

Krav som stilles til de som ønsker å trene eller avlegge en IPO prøve:
Hundefører skal ha plettfri vandel samt være medlem av hundeklubb som er tilsluttet NKK. Hundefører skal også være anbefalt fra klubbens RIK-ansvarlig. Hundefører skal ha deltatt på og gjennomført RIK-grunnkurs som går over tre dager. Dette er en forholdsvis omfattende utdanning av hundefører som omfatter generell informasjon om programmene og om treningsmetoder. Kurset tar også for seg hvordan hunden reagerer på ulike typer av stimulans under trening. I tillegg til en teoretisk del består også kurset av en praktisk del hvor fører, under veiledning av instruktør, arbeider med sin hund.

Hunder som skal avlegge prøve må ha bestått sin ferdselsprøve, FP (fra 01.07.01.). Tidligere måtte hunder ha bestått funksjonsananlyse eller karaktertest for å delta. FP er en grunnleggende prøve for de hundene som skal utdannes innen IPO systemet. RIK-ansvarlig i klubben eller figurant skal vurdere hunden i forkant og underveis av trening. Hunden skal besitte rimelig gode forutsetninger for delta på trening i gruppe C. De aller fleste hunder av brukshundrase har imidlertid dette.

Så litt om hvordan hver enkelt disiplin utføres innen IPO, som prøve og konkurranseform, og hva som tillegges vekt ved bedømming:

Gruppe A sporet

Et IPO spor skiller seg vesentlig fra våre tradisjonelle bruksspor. Et IPO spor belønnes gjennom sin presisjon, nøyaktighet og intensitet. Underlaget kan i utgangspunktet være hva som helst, men er i de fleste tilfeller dyrket mark. Vinklene(2 i IPO I) er oftest 90° og gjenstandene(2 i IPO I) er relativt små(fyrstikkeske eller lignende). Hunden skal med et dypt, intensivt og presist søk i sporkjernen, følge det av sporlegger oppgåtte sporet (selvgått i IPO I). Her vurderes hundens evne til konsentrasjon i tillegg til søkelyst og selvstendighet.

Gruppe B lydighet

Den lydigheten som utføres innen IPO er på forhånd kjent av hundefører. Her belønnes en hund med temperament og stor arbeidsglede. Jakter man de virkelige høye poengene må selvfølgelig også presisjon være med. En hund som utøver presisjon men ingen glede belønnes ikke godt innen IPO. I denne disiplinen vurderes hundens samarbeidsevne med sin fører.

Gruppe C forsvarsarbeid

Dette er det momentet som skiller IPO vesentlig fra den type hundesport vi kjenner i Norge. Her skal hund, fører og figurant utøve det på forhånd kjente programmet. Figuranten er iført en figurantbukse som beskytter samtidig som det skaper situasjonsbetingelser av det arbeidet som utføres. I tillegg til beskyttelsesbukse er også figuranten iført en beskyttelsesarm som hunden skal bite i. Det er viktig å presisere at hunden ikke biter i “mannen” men i sitt bytte som her er beskyttelsesarmen. Figuranten bruker beskyttelsesarm for lettere å kunne arbeide med hunden i belastningsfasene. Her belønnes en hund som med selvsikkerhet viser sine driftsanlegg. Noe av det viktigste i dette momentet er hundeførers kontroll og lydighet på sin hund. Her vurderes i første rekke hundens belastbarhet, mot og førbarhet.

Her nevnes noen viktige egenskaper hos hund som skal trene eller konkurrere innen IPO:

-Sosial og tilgjengelig
-Jakt-/ sosial kamplyst
-Temperament
-Førbarhet
-Belastbarhet
-Balansert og god nervekonstitusjon
-Miljøsterk hund

  *** BILDER FRA IPO-SEMINAR JUNI-10
Bevoktning og Standhals (IPO 1-3)
 


Figurant står – ikke synlig for hunden – med lett vinklet beskyttelsesarm stille og uten “truende” kroppsholdning i tilvist skjul. Beskyttelsesarmen tjener som kroppsbeskyttelse. Hunden skal betraktes av Fig under ”standhals og bevoktning”, tileggspåvirkninger så vel som allslags hjelpestillinger, er ikke tillatt. Softstokken blir holdt til siden og nedover vendt. Støting og biting får ikke svares på med avvergingsbevegelser av figurant.

 

Forhindring av fluktforsøk (IPO 1 – 3)
 

Figuant kommer etter “standhals og bevoktning” på hundeførers anmodning, i normal gangart ut av skjulet og stiller seg på den av dommer anviste plass (markert fluktposisjon). Figurants posisjon må gi hundefører mulighet til å legge sin hund i en distanse av 5 skritt, på en likeledes av dommers anvist plass, sideveis fra figurant, på beskyttelsesarmsiden. Hundefører må kunne se fluktretningen. Figurant foretar, med raske og sterke skritt, et fluktforsøk i rett retning, uten å løpe ukontrollert eller overdrevet. Beskyttelsesarmen skal ikke beveges annet enn i retningen, hunden skal finne en optimal grepsmulighet. Figurant får ikke i noe tilfelle under fluktforsøket dreie seg mot hunden, han kan likevel ha hunden “i øyekroken”. Vekkdraging av beskyttelsesarmen får ikke finne sted. Har hunden tatt tak, løper Figurant videre i rett retning, han drar under bevegelsen beskyttelsesarmen tett mot kroppen. Lengden av den tilbakelagte fluktdistansen blir angitt av dommer. Figurant innstiller fluktforsøket på anvisning av dommer. Dersom fluktforsøket blir gjennomført med den foreskrevne dynamikk, har dommer en optimal bedømmelsesmulighet. Hvilke som helst hjelpestillinger av figurant, som f.eks. overdrevet tilbud av armen før grepet, påvirkningslyder eller slag med softstokken mot buksen før eller under fluktforsøket, spenningsløs holding av beskyttelsesarmen før grepet, senking av flukthastigheten, selvstendig innstilling av fluktforsøket, osv, er ikke tillatt. Se også ”Innstilling” side 17 (gjelder for alle øvelser).

Avverging av overfall fra bevoktningsfasen (IPO 1 – 3)
Etter bevoktningsfasen foretar Figurant på dommerens anvisning et angrep på hunden. Herved innsettes softstokken med truende bevegelser over beskyttelsesarmen uten å slå hunden. I samme øyeblikk blir hunden angrepet frontalt ved å løpe fram med den nødvendige motstand, uten å lage tilleggsbevegelser med beskyttelsesarmen. Beskyttelsesarmen holdes tett mot kroppen. Har hunden tatt tak, skal den under bevegelsen plasseres sideveis, og belastningsfasen i rett retning starter. Figurant må trenge alle hunder i samme retning. Derved skal dommer plassere seg slik at det blir mulig for ham å bedømme alle hundenes angrepsadferd, deres adferd under belastningsfasen, deres grepsadferd, deres slippadferd, og bevoktningsfasen. Trenging i retning hundefører er ikke tillatt.
Stokkeslagene med softstokken skal anbringes på skuldrene i mankeområdet. Stokkeslagene skal anbringes i den samme intensitet på alle hundene. Det 1. slaget kommer etter 4 – 5 skritt, det 2. slaget skal komme etter 4 – 5 videre skritt i belastningsfasen. Etter det 2. slaget skal det vises en videre trengning uten stokkeslag. Varigheten av belastningsfasen bestemmer dommer. Figurant innstiller belastningen på anvisning av dommer. Dersom angrepet blir utført av figurant med den foreskrevne dynamikk, har dommer en optimal bedømmelsesmulighet. Hvilke som helst hjelpestillinger av figurant, som f.eks. overdrevet tilbud av armen før grepet, påvirkningslyder eller slag med softstokken mot buksen før eller under fluktforsøket, spenningsløs holding av beskyttelsesarmen etter grepet under belastningsfasen, forskjellig intensitet under belastningsfasen og ved stokkeslagene, selvstendig innstilling av belastningen ved mangler på belastbarheten, osv, er ikke tillatt. Se også ”Innstilling” side 17 (gjelder for alle øvelser).

Ryggtransport (IPO 2 – 3)

På oppfordring av hundefører utfører figurant en ryggtransport i normal gangart over en distanse på ca 30 skritt. Forløpet av transporten bestemmer dommer. Figurant får ikke utføre rykkvise bevegelser under transporten. Softstokken og beskyttelsesarmen skal bæres slik at de ikke utgjør noen tilleggspåvirkning for hunden. Spesielt softstokken skal her holdes skjult. Figurant går med den samme hastighet for alle hundene.

Utfall mot hunden under ryggtransporten (IPO 2 – 3)

Overfallet under ryggtransporten foregår under bevegelse på dommers anvisning. Overfallet blir gjennomført av figurant med en dynamisk høyre- eller venstrehelomvending og et kraftfullt framløp i retning av hunden. Softstokken innsettes gjennom truende bevegelser over beskyttelsesarmen. Beskyttelsesarmen skal holdes frontalt mot figurants kropp, i løpsretningen. Andre bevegelser i beskyttelsesarmen skal unngås. Har hunden tatt tak, skal den under bevegelsen plasseres sideveis, og belastningsfasen i rett retning starter. Figurant må trenge alle hunder i samme retning. Derved skal dommer plassere seg slik at det blir mulig for ham å bedømme alle Hundenes angrepsadferd, deres adferd under belastningsfasen, deres grepsadferd, deres slippadferd, og bevoktningsfasen. Trenging i retning hundefører er ikke tillatt. Varigheten av belastningsfasen bestemmer dommer. Figurant innstiller belastningen på anvisning av dommer. Dersom angrepet blir utført av figurant med den foreskrevne dynamikk, har dommer en optimal bedømmelsesmulighet. Hvilke som helst hjelpestillinger av figurant, som f.eks. overdrevet sideavvik før grepet, tilbud av armen før grepet, påvirkningslyder eller slag med softstokken mot buksen i starten av overfallett, spenningsløs holding av beskyttelsesarmen etter grepet under belastningsfasen, forskjellig intensitet under belastningsfasen, selvstendig innstilling av belastningen ved mangler på belastbarheten, osv, er ikke tillatt. Se også ”Innstilling” side 17 (gjelder for alle øvelser).

Motprøve under bevegelse (IPO 1 – 3)

Figurant forlater på dommers anvisning det tilviste skjul og krysser med normale skrittgang (IPO 1) / løpende (IPO 2 + 3) banen inntil midtlinjen. Hundefører oppfordrer figurant gjennom anrop å stoppe. Figurant enser ikke oppfordringen og går fra den normale skrittgangen direkte over i løpende og angriper hundefører og hund frontalt under avgivning av trussellyder og trusselbevegelser med softstokken (IPO 1). Uten å endre løpefarten, angriper han hundefører og hund frontalt under avgivning av trussellyder og trusselbevegelser med softstokken (IPO 2 + 3). Hunden må mottas med elastisk beskyttelsesarmføring, uten at figurant stanser opp. Ved mottaket av hunden, må det – så vidt mulig – gjennomføres en kroppsdreining, for å fange opp hundens sving. Hund får ikke i noe tilfelle løpes overende. Har hunden grepet fast, skal han under bevegelsen plasseres sideveis av figurant, og belastningsfasen starter i rett retning. Herved må det i alle fall unngås at hunden ruller over. Figurant må trenge alle hunder i samme retning. Derved skal dommer plassere seg slik at det blir mulig for ham å bedømme alle hundenes angrepsadferd, deres adferd under belastningsfasen, deres grepsadferd, deres slippadferd, og bevoktningsfasen. Trenging i retning hundefører er ikke tillatt. Varigheten av belastningsfasen bestemmer dommer. Figurant innstiller belastningen på anvisning av dommer. Dersom angrepet blir utført av figurant med den foreskrevne dynamikk, har dommer en optimal bedømmelsesmulighet. Hvilke som helst hjelpestillinger av figurant, som f.eks. senkning av farten, mottak av hunden stående, overdrevet sideavvik før grepet, overløping av hunden, tilbud av armen før grepet, påvirkningslyder eller slag med softstokken mot buksen i starten av overfallet, spenningsløs holding av beskyttelsesarmen etter grepet under belastningsfasen, forskjellig intensitet under belastningsfasen, selvstendig innstilling av belastningen ved mangler på belastbarheten, osv, er ikke tillatt. Se også ”Innstilling” i neste avsnitt (gjelder for alle øvelser).

Innstilling (gjelder for alle øvelser)
Innstillingen av alle forsvarsøvelsene skal gjennomføres slik, at dommer kan betrakte grepsadferden, slippen og bevoktningsfasen til hunden (innstill ikke med ryggen til dommer, hold øyekontakt med dommer). Etter innstilling av en forsvarsøvelse skal motstanden mot hunden minskes, figurant skal innstille bevegelsespåvirkningene, uten tydelig å løsne beskyttelsesarmen. Beskyttelsesarmen skal ikke bæres høyt vinklet, men den forblir i den posisjonen den ble ført i under den forrige øvelsen. Softstokken blir holdt langs siden ovenfra og ned, ute av syne for hunden. For slippen skal figurant på ingen måte innta hjelpestillinger. Etter slippen holder figurant øyekontakt med hunden, tilleggspåvirkninger så vel som hjelpestillinger av alle slag, er ikke tillatt. For å holde øyekontakt med hunden, kan figurant under bevoktningsfasene, dersom hunden kretser omkring, bevege seg langsomt med, uten rykkende bevegelser.