Avl
Avl av hest i dag er mer enn en "tur over til nabohingsten" Det ligger mye penger i avl, ikke minst utgifter med det å få hoppen drektig. Det meste kan styres; brunst, eggløsning, man inseminerer i stor grad, i stedet for naturlig bedekning. Dette gjør at man kan sende sæden i stedet for at hoppen eller hingsten må flyttes. Unntaket her er Engelsk fullblods avl. Her er det fortsatt et krav om naturlig bedekning. Heldigvis er importen av hester så stort at avlsmaterialet også i Norge er forholdsvis bredt og oppdatert. Valget av hingster begrenses nesten bare av smak og ikke minst økonomi.
Mange begynner forberedelser på sesongen allerede høsten i forveien, ved å ta bakterieprøver fra livmorhalsen. Noen hopper går med infeksjoner uten at allmenntilstanden påvirkes, men som vil kunne påvirke muligheten til drektighet. Ved denne tidlige oppdagelsen vil behandling kunne gies, uten at bedekning sesongen påvirkes. Vet man at en har en hoppe som er utsatt, kan det vel være en fordel, men vi har aldri tatt slike prøver på hoppene våre.

Brunst
Klimaet i Norge tilsier at hester har en pause i brunsten på vinterhalvåret. Det er lys og varme som påvirker brunsten. Dette gjør at vi kan få hoppene i brunst tidlig ved hjelp av kunstig lys (for eksempel solarium) og dekken. Lysbehandlingen bør startes ca. seks uker før ønsket brunst. (Undersøkelser har vist at en kraftig nedkjøling av en følsom hoppe, kan føre til at hun resorberer i en tidlig drektighet, så vær forsiktig også etter bedekning!) Det er spesielt for løpshester innen trav og galopp at det er viktig å komme tidlig i gang med sesongen, men det er ikke bestandig så heldig å få følling midt i snø, kulde og is. Hva vil et føll vinne i utvikling på en mnd. eller to, om den må bli på boksen denne tiden? Dette er en konflikt man må vurdere. Vi vil vel alle ha store, flotte føll og åringer, men klimaet der man bor bør etter min mening også spille en rolle.
Brunsten vil tidlig på sesongen være lang og noe mer "diffus", og den blir kortere og kraftigere ut over våren og sommeren. Det finnes hormoner man kan gi hoppen for både å få brunst, og får å få eggløsning. Ingen av disse preparatene gir noen garanti og det har også vist at om man bruker hormoner, øker sjansen til tvilling drektighet.

Bedekning eller inseminering
Når hoppen kommer i en god brunst, er hun klar til bedekning evt. inseminering. Da bør valget av hingst, være avtalt og forberedt i god tid. Skal man bruke importert sæd, kreves det tillatelse som må søkes om i forveien. (Statens dyrehelsetilsyn) Lover og regler forandres stadig, så dette må man sette seg inn i på nytt, fra år til år.
Sædcellene lever i ca. 48 timer, men dette varierer fra hingst til hingst. Det er vanlig ved naturlig bedekning å bedekke hver annen dag. Da skal det i teorien alltid være levende sædceller når egget løsner.
Egget som skal befruktes lages i eggstokken, hvor det vokser og modnes. Rett før eggløsning er egget stort, bløtt og litt "amøbeaktig" Etter at egget har løsnet, må det befruktes innen ca. 6 timer.
Ved naturlig bedekning er det ikke nødvendig med follickel kontroll, da hoppa selv avgjør om hun "står" for hingsten., men det kan allikevel være en fordel for å unngå for mange bedekninger, da dette kan føre til infeksjoner. Noen inseminerer, selv om hingsten står på samme sted som hoppa. Risikoen for skader på hingst og hoppe reduseres betraktelig og muligheten for infeksjoner er også lettere å kontrollere. Blir hingsten tappet har man også muligheten til å dele spranget på flere hopper, noe som kan være en nødvendighet ved mange hopper Om man skal inseminere, er det mer nødvendig med kontroll av egget,(follickel kontroll) da man som oftest bare får en tilmålt dose med sæd. Da er det viktig å få lagt inn sæden så nær eggløsning som mulig. Ved bruk av frossen sæd må hoppa kontrolleres opp til to til tre ganger i døgnet. Det ideelle her er å legge inn ved eggløsning.
Ulempen ved inseminering er at veterinær utgiftene vil gjøre det betydelig dyrere enn ved en naturlig bedekning.

Drektigheten
16 dager etter eggløsning kan man undersøke med ultralyd, om hoppa er drektig. Man vil da se en fosterblære. De første 40 dagene er kritiske, så en del hopper resorberer fosteret i denne tiden. Det vil si at kroppen trekker til seg fosteret. Om hoppen fortsatt er drektig ved 40 dager, går som oftest en drektighet helt greit. En del hoppeeiere vaksinerer mot virusabort i femte, sjuende og niende måned. Virkningen av vaksinen er ikke veldig sikker, men det er det eneste som finnes. Vi har aldri vaksinert mot virusabort, og har ikke hatt noen kastinger. I de tilfeller hoppa kaster, finner man i 85% av tilfellene ikke noen konkret årsak.
Ca. en måned før forventet følling, bør hoppa vaksineres mot stivkrampe (Tetanus) og få markkur. Da har man gitt føllet best mulig beskyttelse første levetiden.
Drektigheten på hest varierer veldig mye. 330 dager er "normal" drektighetstid, men hver hoppe har sin syklus, og pleier å være trofast til den. Her hjemme har vi hatt følling på 320 dager og opp til 350 dager. Begge deler er normalt. Noen kan gå enda kortere eller lenger. De fleste følger godt sin egen syklus, og føller gjerne presis på dagen som tidligere. Om man ikke kjenner hoppas syklus må man følge ekstra godt med.

Følling
I og med at man legger så mye penger i et føll, bør man også ta forholdsregler da det nærmer seg følling. Man kan redde et friskt føll ved å være tilstede under fødselen. Det finnes en del forskjellige føll-varslere på markedet, noen som utløses ved at hoppa svetter, og andre reagerer om hoppa legger seg. Vi har hatt følling her hjemme som hoppa ikke har vært svett, selv om det hører med til unntaket, så er ikke disse helt sikre. De føll-varslerne som reagerer på at hoppa legger seg, vil skape mange falske alarmer. Noen hopper står også når de føller! Det beste og sikreste er å montere et videokamera i stallen, da kan man holde oppsyn uten å forstyrre. Noen pleier å ligge i stallen om natta når følling nærmer seg, men noen hopper vil synes dette er veldig forstyrrende.
Fødselen skjer i to faser. Den første er en utblokknings fase, som åpner fødselskanalen. Denne kan vare i ca. to timer. Hoppa veksler mellom å være urolig og skrape (kollik symptomer), til å rolig stå og spise. Vannet går.
Det neste stadiet er selve pressveene.
Om hoppa legger seg ned med ordentlige pressveer over litt tid, men ingenting skjer, må du tilkalle veterinær. Det er bedre å være på den sikre siden.
Den andre fasen åpner med at en grå/hvit boble kommer tilsyne i skjeden. På dette stadiet vil hoppa ofte legge seg ned, trykke litt, for så å reise seg opp igjen. Etter hvert ser du at det kommer til syne et ben inne i bobla. Når hoppa legger seg ned igjen da, pleier jeg ofte å gå inn til henne for å foreta en "vareopptelling" Jeg kjenner forsiktig inn i skjeden for å kjenne om føllet kommer rett. (HUSK god hygiene) Føllet skal komme stupende ut, og det første som kommer tilsyne er et frambein, med det andre liggende ca. 10cm. lengere bak. Hodet skal ligge oppå frambeina. Om man ikke kan kjenne mer enn ett ben, eller ikke kjenner hodet, bør du tilkalle veterinær. Hvis du kjenner begge frambeina og hodet, kan du trekke deg litt tilbake igjen. Det tar ofte litt tid akkurat i denne fasen, men her er det ingen hast. Så lenge føllet er i moren, er navlestrengen intakt og føllet får oksygen derifra. Om man føler at man må hjelpe til å dra ut føllet, må man dra når pressveene kommer. Når hodet og skuldre er ute, kommer føllet av seg selv. Hjelp føllet ut av fosterposen, og rens opp i luftveiene. Dra hånden ned langs neseryggen med fingrene på hver side, og dra av fostervannet. Åpne munnen til føllet og rens ut slim med hånden. Ofte ser føllet helt livløst ut, men om man begynner å massere det, kvikkner det raskt til. Noen hopper blir liggende en stund etter fødselen, mens andre reiser seg nesten med en gang. Om hoppa ligger bruker jeg å tørke av føllet litt med halm, og selvfølgelig SE godt på det, er det en hoppe eller hingst? Så snart hoppa reiser seg trekker jeg meg tilbake og lar henne ordne seg selv, men følger med godt allikevel. Mange mener det er en fordel om navlestrengen får være intakt en stund også etter at føllet er ute. Når hoppa reiser seg vil strengen briste. En normal følling vil vare i ca. 1/2 time.

Når noe er galt
Som regel går fødsel på hest helt ukomplisert. Noen ganger kan det allikevel skje at alt ikke går som det skal. Om føllet kommer med bakbeina først er tiden avgjørende for å redde føllet, og man må handle raskt. Navlestrengen kommer i klem mot bekkenet, så føllet mister oksygentilførselen og kan kveles. Prøv å trekke det ut så raskt som mulig uten å skade hoppa. Om det etter utblokknings fasen kommer en rød boble, i stedet for den hvite, tyder dette på at morkaken har løsnet fra livmorveggen. Dette fører også til at oksygen tilførselen opphører og føllet kan kveles. Her bør man også forsøke å få ut føllet raskt. Om føllet er ute, men puster dårlig, kan det hjelpe å slå kaldt vann over hodet på det. Dette vil stimulere føllet og åndedrettet vil komme i gang. Om det ikke hjelper, prøv med "munn mot mule" metoden. Dekk over det ene neseboret.

Morkaken
Etter at fødselen er over, er det viktig at morkaken kommer ut. Normalt vil hoppa få etterveer som gjør at livmoren trekker seg sammen, og presser ut morkaken. Dette varierer mye i tid, men har den ikke kommet ut innen 6-8 timer, skal man tilkalle veterinær. Om morkaken ikke kommer kan det oppstå infeksjoner, eller forgiftning som kan føre til forfangenhet. Veterinæren vil enten gi en hormonsprøyte som gir sammentrekninger, eller ta ut morkaken "manuelt" Etter en følling er det lurt å følge godt med hoppas allmenntilstand, (ta temperaturen) for å oppdage en infeksjon eller forgiftning tidlig.

Føllet
Etter at føllet er blitt født, vil det ganske raskt prøve å reise seg. Når den har kommet seg på beina etter mange mislykkede forsøk, vil det begynne søken etter melk. Innen to til tre timer bør føllet ha fått i seg råmelk. Råmelken er VELDIG viktig for føllet. Der finnes det stoffer som gir føllet bedre motstandsdyktighet mot infeksjoner. Tarmenes evne til å oppta disse stoffene er på topp de to første timene, for så å gradvis avta. Rens gjerne navlen med jodvann, dette hindrer at det blir infeksjon i bruddflaten. På hopper som ikke har hatt føll før pleier vi aldri å vaske med jod før det har gått litt tid. Vi lar dem bli litt kjent, før denne jodlukten kommer å forstyrrer de naturlige luktene. Hoppa slikker gjerne overalt på føllet, noe som styrker båndene dem i mellom og stimulerer tarmbeken til å komme. Det er tarminnholdet fra fosterstadiet, og må ut før tarmene kan begynne å virke. Etter at vi har sett at føllet har fått i seg melk, pleier vi å la dem være i fred, men følg allikevel med om noen av dem virker slappe.

 Et av naturens under har igjen skjedd. Tenk at selv om så mye må klaffe, så går de aller fleste tilfeller helt uten problem, med oss bare som tilskuere på sidelinjen!!!